Plutselig skjer veldig mye på veldig kort tid

Normænd! Mærkeligere og vigtigere Tidspunkt for Norge, end den nuværende, gaves ei i flere Aarhundreder. (Feb 21-Mar 9)

I andre og tredje uke av februar leste vi mye om kongens reise, men fortsatt lite internasjonale nyheter – det tror jeg endrer seg nå. Jeg har faktisk vært i Danmark i vinterferien, så vi er litt bak skjema, men nå skal jeg lese meg fram til og med første uka i marsj så kommer vi ajour.

Forresten var jeg på besøk i det flotte Nasjonalmuseet i København, og det slo meg at de ikke hadde noe om 1814. Men heller ikke noe om Norge - derimot mye om Grønland. Det er litt morsomt å tenke seg “counter-factual” historie, hva hvis 1814 ikke hadde skjedd, og Norge fortsatt var en del av Danmark? Hvordan ville det ha blitt representert på nasjonalmuseet i København? Morsomt å tenke på. (Jeg vet det er romaner og filmer om f.eks. hva om Hitler hadde vunnet, og folk i Amerika snakket tysk nå, men tror ikke det er noen roman om at Norge i 2025 fortsatt er del av Danmark? Eller hva om Napoleon vant? Kunne vært interessant).

Det viser seg at det finnes en fransk bok som beskriver en verden der Napoleon har vunnet, det som kanskje er den første roman med alternativ historiefortelling. Fra Wikipedia:

The book which made Louis Geoffroy's reputation was Histoire de la Monarchie universelle: Napoléon et la conquête du monde (1812–1832) [Napoleon and the Conquest of the World] (1836; revised in 1841 as Napoléon Apocryphe). In it, Napoleon subdues Russia in 1812, invades England in 1814 and goes on to become the enlightened ruler of the Earth. The book details with great and methodical precision the conquest of the rest of the world by the Emperor, and the technical and scientific achievements made by a united planet under Napoleon's wise leadership: electric-powered dirigibles, weather control, flying automobiles, typewriters (called “writing pianos”), miracle cures, making sea water drinkable, and even the discovery of a new planet, Vulcan. The book was translated into English in 1994 as Napoleon and the Conquest of the World 1812-1832: A Fictional History, though copies of the translation are quite rare.

Finnes også i engelsk utgave. Denne må på leselista. Franskmennene hadde tydeligvis en forkjærlighet for å bruke science fiction til å utfordre eksisterende samfunn – jeg holder nettopp på å lese den franske romanen “Året 2440”, som ble skrevet rett før den franske revolusjon. Veldig morsom, og i alle sammenligningene sier den mye om samfunnet den ble skrevet i – og som den kritiserte. For eksempel hadde de i 2440 praktisk klesdrakt, uten at knærne må bli kalde på vinteren, og håret har en naturlig frisyre med bare lett pudder. Revolusjonært!

Men fra alternativ historie, til faktisk historie.

Broderbånd sønderrives med vold

Artikkelen fra 21. februar i Budstikken, er faktisk en viktig grunn til at jeg begynte dette prosjektet. Jeg ble i fjor nysgjerrig på hvordan norske aviser hadde skrevet om 1814, og søkte på nb.no etter “Kiel traktaten” - og fant dette. Og ble slått av hvor forskjellig måten de snakket om det var, fra det jeg hadde ventet.

Denne syntes jeg er så spennende, og det virker ikke som om teksten finnes noe sted på internett, så jeg publiserte en transkripsjon av hele artikkelen.

Vi får høre en kort oppsummering av norsk historie, og hvordan unionen med Danmark ble innleded, 434 år tidligere, gjennom familie (ikke, som jeg trodde, at Danmark en gang hadde invadert Norge!). Det nevnes også at Sverige lenge hadde søkt å bryte opp forholdet mellom Danmark og Norge.

Som bekjendt gaaer vor sikre historiske Kundskab om Norges Land ikke længer tilbage i Tiden, end til i 9de Aarhundrede efter Christi Byrd. Omtrent 875 blev hele Norges Rige samlet under dets første Overkonge, Harald den Haarfagre, og hans Ætmænd sad paa Thronen omtrent i 500 Aar, eller til 1387, da Olaf den 4de Haakonson døde i sin tidlige Ungdom, som den sidste af Haarfagers Stamme. Olafs Moder, den kloge og virksomme Dronning Margaretha, en Datter af Dannerkongen Valdemar Atterdag, havde allerede som Regentinde i Sønnens Mindreaarighed styret de tvende Riger Danmark og Norge, af hvilke Olaf havde erholdt det Danske Rige ef- ter sin Morfader Valdemar, Aar 1375, men det Norske Rige efter sin Fader Haakon den 6te, Aar 1380, i hvilket derfor den i 434 Aar vedvarende Broder-Forbindelse imellem Norske og Danske tog sin Begyndelse.

Margaretha beholdt med begge Nationers Samtykke Regjeringen efter sin unge Sons Død, og et Decennium senere opførte hun den glimrende, men ei paa Klippegrund rodfæstede og derfor ved flere sammenstødende Stormvinde atter kuldkastede Pragtbygning i Nord, da hun paa Rigsdagen til Calmar 1397 samlede ved Calmar-Unionen de 3de Scandinaviens Riger under sit Scepter. Dog Margarethas nærmeste Efterfølgere i Regjeringen manglede hendes Aand og Kraft. I 126 Aar vedvarede imidlertid en svag Forbindelse, skjønt under idelig stormende Uroligheder imellem de 3de nordiske Riger, indtil endelig al Forbindelse med Sverrig aldeles ophævedes 1523. Under Foreningen kom Kong Christian I. paa Scandinaviens Throne 1449, og i samfulde 365 Aar vedbleve Norge og Danmark under Oldenborgerne den indgangne Broderpagt ligetil nærværende Stund, da det endelig lykkedes Sverrigs Regjering, hvad den saa ofte og paa flere forskjellige Maader forgjæves havde forsøgt, ogsaa at sønderrive Broderbaandet imellem Danmark og Norge.

Men hvis vi nå engang ikke skal være en del av Danmark, ja da skal vi være selvstendige, det kan ingen nekte oss!

Dog, Held os, Medborgere! vi kunne være overtydede om, at vi hidtil have i Farens Stund fortient et hæderligt Eftermæle tilsidste vore Efterkommere; vi have hidtil handlet som Mænd, der følte og erkiendte, hvad nordiske Mænd, med Guds Bistand, ved Mod, Kraft og Enighed kunne vove at begynde paa, og haabe lykkeligst at fuldende. Med det rolige Blik, hvormed vi for Nutiden imøde see Fare og Trængsel, der muligens kan forestaae, og hvilte vi ligesaalidt ængste som frygte — med den nordiske Kraft, hvormed vi for Nutiden ere beredte ei alene til Opoffrelse men selv til Kamp paa Liv og Død, naar det gjelder Norges Selvstændighed og Frihed — med den herlige Samdrægtigheds-Aand, der besjæler alle Normænd, og der stedse maa og skal leve og røres i os Alle, kunne vi, stolende paa Gud og vor retfærdige Sag, tryggeligen haabe, at vort kjære Norge stedse skal staae lige urykket som dets grundfaste Klipper, at intet fremmed Sprog, ingen fremmede Sæder, ingen fremmede Love, ingen fremmed Regiering, ingen fremmed Religion kan indblande sig med, forandre, eller tilintetgjøre vort Fædrene-Sprog, vore Norske odelsbaarne Sæder, vore Love og vor Regiering, som det frie, selvstændige Norske Folk selv bestemmer, og udkaaret sig til alene for de nuværende men og for de sildigste Norske Slægter. —

…

Som Frederiks Hjerte bløder, saa bløde tusinde brave Normands og Daners Hjerter ved denne voldsomme Sønderlemmelse. Men Norges Nationalaand vaktes, og luende høit ytrede den med Kraft: kunne vi ei længer være forenede med Danmark og vore Danske Brødre, vel! vi ville da være Normænd og selvstændige Norske; over denne Naturens Retfærdighed har intet andet Folk paa Jordkloden at byde imod vor Villie. En Følge af denne Kraftytring ere de senere Dages mærkelige Begivenheder i Norge. Ingensinde ville disse for Norge saa usigelig vigtige Tildragelser, ingensinde vil Mindet om den høie og herlige Aand, den almene Folke-Stemning, der fremkaldte Samme, kunne udslettes af Historiens Aarbøger. Alle frie og selvstændige Nationer, selv vore Fiender eller de, som muligens maatte ønske det Modsatte, maae i Hjertets Løndom agte og ære denne det Norske Folks hæderlige Manddomsfærd.

Avisen inkluderer også en lang liste traktater og brev fra den danske regenten om hvordan man skal forholde seg, som trykkes i denne og neste utgaven av avisen. Verdt å notere seg er at fredstraktaten ble sluttet 14. januar, men altså først rapporteres i Norge 21. februar. Som sagt, les hele artikkelen her.

Nyheten sprer seg også sent innad i landet, i mange dager etter at denne artikkelen kom ut kan man lese aviser fra Bergen, Kristiansand og Trondheim som ikke nevner et ord om at noe monumentalt har skjedd, og fortsetter å rapportere om auksjoner og dødsfall (og en mann etterlyser sin kone, som sies å være rømt inn i Sverige med en matros).

Dagen etter inviteres alle borgere til gudstjeneste i anledning rikets viktige stilling.

Paa Fredag førstkommende den 25de d. M. bliver der, efter høieste Befaling, holdt en almindelig høitidelig Bededag i landets Kirker, i Anledning af Norges Riges nærværende vigtige Stilling. Til denne Helligholdelse indbydes ligeledes, efter høieste Befaling, herved alle Huusfædre med Familie og vorne Børn, samt Borgere af Vor Frelsers, Slottets, Opsloe og Aggers Menigheder at møde i deres respective Kirker Kl. 11 Formiddag paa bemeldte Dag. Kirkerne aabnes Kl. 10; undtagen Slots-Kirken, som aabnes Kl. 1, hvor Høitideligheden begynder Kl. 2.

Det utlyses også en premie til den som kan skrive den beste avhandling om framtidige Norges rikes styreform! Av Niels Wulfsberg, kontroversiell prest og forlegger av “Tiden”.

Undertegnede er ved Documenter fra vederhaftige og fædrelands-sindede Mænd bemyndiget til herved at tilbyde og udsætte en Præmie af Fire Tusinde Rigsdaler Dansk Courant, eller Mere, for den bedste og Censorerne tilfredsstillende Afhandling om Norges tilkommende Regjerings-Form, bygget paa sand borgerlig Friheds og Retfærdigheds Grundsætninger, samt en viis Fordeling af Magten.

Afhandlingen maa være skreven i Modersmaalet, og indleveret til Undertegnede i de første Dage af April Maaned d. A., forsynet med en Devise og Forfatterens Navn i en lukket Seddel. Afhandlingerne bedømmes af en dertil udvalgt Committee af erkjendt retskafne og kyndige Videnskabsmænd her i Staden, og den Afhandling, som vinder Prisen, indrykkes ufortøvet i den nye udkommende Journal for Rigsforfatningen. For de tvende næst bedste Afhandlinger tør man give Haab om Accest-Belønninger.

Samme Niels Wulfsberg skriver at han ønsker å låne grunnlover fra andre land til inspirasjon, og annonserer et nytt tidsskrift “Journal for Riksforfatningen”.

Til Laans forlanges.

Frankrigs, Englands, Nord-Americas, Polens, Hollands, Schweines, Sverrigs og flere Landes Constitutioner, eller Verker, som indeholder disse, eller interessante Bemærkninger over dem, – helst i Original-Sprogene, – ønskes og udbedes til Laans paa nogen Tid. Undertegnede er ansvarlig for deres Conservation og Tilbageleverelse.

Mange brev og dokumenter

Det publiseres etterhvert mange erklæringer og slikt i forskjellige aviser. Jeg skal ikke rapportere utfyllende her, dette er nok det enkleste å finne i historiebøker etc, kun nevne ting som slår meg spesielt.

I åpent kongelig brev nevnes spesielt ønsket om å unngå hungersnød i Norge, som grunn til å avstå Norge til Sverige. Den nye regent har også lovt nordmennene å få beholde sine lover, fritagelser, friheter, rettigheter og privilegier. Det er et ganske langt brev som forteller om hvordan krigen utviklet seg over 15 år fra 1792, tilbakeslag, forhandlinger med England og Østerrike, stadige krav om å overgi Norge, hungersnød og mangel på korn og mulighet til handel og sjøtransport etc. Merkelig nok kan jeg ikke finne dette brevet transkribert noe sted.

Så kommer et brev som er viktig for den framtidige styreformen og forholdet til Sverige (utdrag):

Jeg Christian Frederik, Norges Regent,[…]; Gjør vitterligt: At det Norske Folk, løst fra sin Ed til […], Frederik den Sjette, Konge til Danmark[…], og saaledes gjengivet et frit og uafhængigt Folks fulde Ret til, selv at bestemme sin Regjeringsforfatning, lydeligen og eendrægtigen har ytret sin bestemte Villie til, ikke at samtykke i nogen Underkastelse under Sverrigs Konge, men derimod til at hævde og forsvare sin Uafhængighed og Selvstændighed. Odelsbaaren til Norges Throne, og bestemt i denne Stund, til at staae i Spidsen for et trofast og  tappert Folk, følger Jeg villigen dette hellige Kald, og anser det for Min første Pligt, af yderste Evne at virke for det Norske Folks Frihed og Sikkerhed. Som Rigets Regent, hvilken Titel Jeg antager, med alle Rettigheder, og med den Myndighed, som Hans Majestæt Kong Frederik den Sjette har frasagt Sig, og som Nationen vil forlene Mig, for, i Farens og Trængselens Stund, at afvende Uorden og Fordervelse fra Landet, skal Min oprigtigste Bestræbelse være, at vedligeholde Freden med alle de Magter, som ikke krænke det Norske Folks Rettigheder.  

Af Nationen valgte oplyste Mænd skulle samles den 10de April førstkommende, i Eidsvold udi Aggershuus Amt, for at antage en Regjerings-Form, som fuldkommen og for bestandig kan betrygge Folkets Frihed, og Statens Tarv.  

Transkripsjon av brevet til biskopene her. Det var også brev til militæret og marinen, de skal avlegge troskapsed til et fritt Norge, og sende valgmenn.

Selve fredstraktaten, som trykkes, kan leses her. Veldig få detaljer om Norge og framtidig styreform eller forhold til Sverige, men det står spesifikt at universitet i Oslo skal bestå, og alle nordmenn har mulighet til å emigrere til Danmark innen seks år etter at fredstraktaten er sluttet.

Det velges menn til Eidsvold

I Kristiansand 4. mars ble eden til fedrelandet høytidelig avlagt i byens domkirke. Etter gudstjenesten ble det foretatt valg av to representanter til nasjonens forestående møte. Det falt flest stemmer på hr. pastor Wergeland og hr. grosserer ridder Mørch. “Vamt borgersing og kraft betegne dets Opfyldelse! - og et frelset Folks Lykke vorde snart den huldes Len, som har gjort det første store Skridt til Fædrelandets Redning”. På dette tidspunkt er Nicolai Wergelands barn - Henrik Wergeland 6 år, og framtidige Camilla Collett 1 år gamle!

Brev fra den svenske kongen

Norrmän! Slik åpner brevet fra den svenske kongen, trykket i parallel på svensk og dansk.

De vil ha et forslag til grunnlov fra de mest aktede menn, og garanterer at denne skal innbefatte nasjonal representasjon og beskattningsrettigheter.

Annet

I Kristiansand spilles stykkene “De snorrige fettere” av Enevold de Falsen (norsk stykke, kan leses her!) og “Den unge hissige mann”. Senere kommer “Den politiske kannestøper" av Holberg. I Bergen “Manden af ord”, af Iffland, oversatt av Rahbek. Det gis også en konsert med Ouverture av Mozart, arie af Ditteradorff, klarinettkonsert av Michell og fiolinkonsert av Kreutzer.

Jeg ble litt overrasket over å lese om en “slave” som hadde rømdt fra Akershus festning, men det viser seg at dette var langtidsfanger, som fikk jobbe på i byen med lenker. Ole Larsen, som rømte, er brennemerket i pannen.

Den som dyrker den største potet, eller som legger en viss mengde nyland under plogen, kan vinne premier.

En berømt silhouetteur, Frantz Lisborious Schmitz fra Bonn, som bor i København, er på besøk i Kristiansand. Han kan klippe Brystbilder, hel Figur, og Familiestykker.

Dette var en munnfull! Her skjer det forferdelig mye på kort tid. Det blir spennende å i framtiden lese litt mer om hva som skjedde “bak forhenget” – det er utgitt flere dagbøker fra denne tiden bl.a. Men det er fascinerende å lese om hva som faktisk ble publisert i avisene, og hva “vanlige folk” kan tenkes å ha fått med seg. Stemningen i kirkene landet rundt der de samledes for å avi ed til Norge, og velge representanter, må ha vært veldig spesiell. Forsiktig håpefull, etter mange år med krig og nød, men med uro for framtiden?