Stille før freden...

Prinsens reise fortsetter, nyheter om fred pipler inn, examen philosophicum publiseres, alternativer til å hilse ved å løfte hatten

I posten fra første uke i februar leste vi om fortsatt manglende nyheter fra Danmark og kontinentet grunnet drivis og tåke, prinsens ferd nordover gjennom Gudbrandsdalen, og norske bønders patriotisme. Dette nyhetsbrevet kommer senere enn vanlig, så jeg tenker jeg tar to uker i strekk, så har jeg kanskje mulighet til å se litt på internasjonale nyheter i neste uke.

Utlandet

De ryktes om våpenhvile mellom maktene på lands og til vanns, og man håper på freden. (*) Senere, den 15. februar, får vi nyhet om at en fredstraktat mellom den britiske og danske konge er sluttet, alle fiendligheter opphevet, og krigsfanger blir gitt tilbake. Ellers er det nesten ingen notiser fra utlandet.

Prinsens reise fortsetter

Prinsen reiser fra Opdals prestgård til Størens prestegård. Der fikk han presentert seg et drikkehorn med adskillige inskripsjoner på innlagte gullplater, som angir at Kong Christian V, Fredrik IV og Christian VI, samt kronprins Fredrik alle hadde besøkt dette stedet i årene 1685, 1704, 1733 og 1788. Prinsen tømte drikkehornet og skålte for “Norges Vel og Selvstendighet”, under de tilstedeværendes tre ganger hurra. (*)

Så reiste han videre til Trondheim der han ble møtt av soldatene utenfor byen. Her hilser han: “Jeg udtrykker Dem min Tilfredshed over at see mig i Deres Midte! - Hvor lykkelig vilde jeg være ved at bringe Dem sikkert Haab om Fred; det er Nationens Ønske og Maalet for mine Bestræbelser, men kun det selvstendige Norge kan nyde Fredens Velsignelser.”

Jeg har tidligere nevnt at jeg syntes det er interessant at ikke Norge og Danmark har “smeltet sammen” gjennom de fire hundre årene som de var “sammen” - det er tydeligvis stor patriotisme blant nordmennene, men også danskekongen snakker om “selvstendige Norge”, han snakker ikke om “vi dansker”.

Senere rapporteres det at prinsen deltok på gudstjeneste i Trondheims domkirke, og beså kongsgården, arsenalet og magasin-forrådene og til og med det militære bakeriet og sykehus. Så ble det ball, der “største delen av byens damer ble hans høihed forestillede av Stiftamtmandens Frue” - ballet varte til klokken fem på morgenen, men hans høyhet forlot forsamlingen klokken 3. (*)

Han reiste så videre til Røros og beså gruvene, og over Tønset til Vestgård, videre til Åmot, Elverum, Løten og Eidsvolds jernverk. I Eidsvold skal han oppholde seg noen dager for å mønstre tropper. Tilslutt fra Eidsvold, over Sørum til Fladebye.

Dikt og fortellinger

Det er mye patriotiske dikt, men plutselig står det en liten fabel på forsiden: (*)

Tungsindig og nedslagen gik jeg engang ud paa Veien for at søge Raad mod de truende Farer, da saae jeg strax for mine Fødder ligge et lille glimrende Væsen, som jeg under lykkeligere Omstændigheder vist havde overseet; jeg tog det op, betragtede det, jo mere jeg saae derpaa, jo mere glimrende og jo større blev det, ja omsider saa stort, at det naaede til Himmelen. Jeg spurgte: vil Du give mig Raad? og Svaret blev: jeg tilhører Enhver, som er saa lykkelig at finde mig, jeg er kun een og kunde dog tilhøre Alle, jeg er let at finde, naar Nogen vil oprigtig søge mig, jeg indbyder Overlag, Sindighed, Mod, Foragt for Farer, ja selv for Døden, kort jeg er: Sandhed.

og her kommer en sang forfattet av biskopen av Trondheim og framført for prinsen da han var på besøk:

Nora! Du rynker den snehvide Pande,
Undrende hører Du Nutidens Færd!
"Skal mine Sønner i fremmede Lande
"Smeddes i Lænker? Er det deres Værd?
”Graaskjæggen skal han forlade sin Arne?
"Gutten løsrives fra elskede Favn?
"Pigen begræde sin elskte Henfarne?
"Trøstesløs Enke Forsørgerens Savn?"

Nora! der blusser en Ild i dit Øie,
Rædselfuld skjøn for din trofaste Søn!
Ikke Du synes at ville fordøie,
Hvad man din Troskab tør byde til Løn.
Nora! Du Eenlige, græd ei af Harme!
Seer Du en Engel med trøstende Blik?
Udstræk mod ham dine trofaste Arme!
Favn ham! til Alderdoms Trøst Du ham fik!

"Christjan! min Hulde! min Alderdoms Hævner!
"See mine Sønner! jeg klækked' dem op!
"Kjække de ere, de mangle ei Evner!
"Stor deres Styrke i senefuld Krop!
"See, de udstrække de trofaste Hænder!
"See, de vil slutte Dig, Christian! i Favn!
"Gjerne for Dig de i Bælte sig spænde!
"Gjerne de bløde og døe for dit Navn!

Ja! Moder Norge, for Christian, vor Fader,
Gjerne vi bløde og mandigen døe!
Aldrig, o Elskte! en Normand forlader
Fyrste og Fader og elskede Møe!
Tro er hans Adfærd, han kjender ei Rænker,
Tro er hans Kjærlighed, inderlig, huld;
Men at vansmægte i fremmede Lænker
Bydes kun den, som sig sælger for Guld!

Christjan! vor Sverrir! vor Haakon! vi sværge:
Aldrig skal Normanden svigte sin Drot!
Aldrig vi nedlægge staalsatte Værge,
For vore Fiender blive til Spot!
Christian! Du Edle! glad Normanden skjønner,
Skuer i Dig sin velsignede Fa'r!
Altid skal Klippens erkjendtlige Sønner
Signe den Krone, som Christian bar! (*)

Annet

I Bergen er det et stort problem at barn driver rundt på gatene i lediggang, og til og med går inn i hus og på gårder og stjeler. De skal derfor sette opp en anstalt der disse barna skal få tukt og streng disiplin, i håp om at det kan bli noe av dem. (*)

På Tynset har det vært usedvanlig kaldt, ned til 37 grader minus.

Konsert: Symfoni av Romberg, kvintet av Mozart, Aria av Cimarola og fløytekonsert av Hugot.

Teater i Trondheim: Intermezzet eller Landjunkeren i hovedstaden, av Kotzebue (han er utrolig populær). I Bergen: “Mannen av Ord” av Iffland.

Examen philosophicum har blitt avholdt (jeg tror for første gang) det nyopprettede universitetet i Oslo. Forlesningene (som ble annonsert i avisen tidligere) har ellers vært godt besøkt, også av studerte og ustuderte “vitenskapselskere”. Spesielt var forelesningene om norsk historie populære. Vi får så en tabell over alle karakterene til hver student med navn. Her har de gått opp i latin, gresk, hebraisk, historie, teoretisk filosofi, praktisk filosofi, matematikk, fysikk, naturhistorie! (*)

Jeg skal prøve å finne ut mer om hva prøvene faktisk bestod i på den tiden. Også nysgjerrig på om overgangen til Sverige førte til noen særlig endring i organisasjonen av universitetet (var det stort skille mellom universitetene i Sverige og Danmark på den tiden?)

Dette minner meg også om Kina, der det fortsatt er helt vanlig å publisere eksamensresultater både i aviser, og i store plakater utenfor skoler (utenfor en videregående skole kan man se eksamensresultat og hvilket universitet hver elev kom inn på).

Reisende advares ellers mot en glupsk hund ved Lunden på Toten, og anbefales å kjøre “støyende forbi”.

Det klages over vanen med å løfte hatten for å hilse, ikke bare kan dette på sikt ødelegge kostbare hatter, men det fører også til forkjølelse og øreplager (noe man kan forstå hvis man bor på Tynset med -37 grader). Foreleggeren foreslår derfor at man kunne begynne å hilse på militærmåten, med salutt, men er bekymret for at det skal oppfattes uhøflig av andre. (*)