Uke 3 - Napoleon forhandler om fred

Utenlandske nyheter når endelig Norge, Napoleon forhandler, truser kjøpes for å lage papir

Det å starte uka med å stå opp grytidlig på mandag morgen og oppdatere seg på de siste nyheter for 211 år siden, har blitt en vane jeg ser fram til. Og det er desto mer spennende siden jeg genuint ikke vet hva som kommer til å skje. Jeg vet selvfølgelig litt om hva den leder fram til for Norges vedkommende, men ikke hvordan vi kommer dit (eller hvordan det utspiller seg i detalj), og jeg vet ennå mindre om hva som skjer på “kontinentet”.

Forrige post var min første om utenlandske nyheter. I uke 2 fra Norge så vi at få internasjonale nyheter kom seg over havet, men vi kan sitte med ørneblikk og se på hva som skjedde samtidig i Europa. I rapporten fra utlandet så vi om hevntørstige tyskere som skulle angripe Hamburg, tyfus-epidemi bragt av franske soldater på vei hjem fra Russland, ny privat posttjeneste og forestående invasjon av Sveits.

Jeg reflekterte også litt over min måte å lære historie på, det å velge noen kjernepunkter og prøve å “sette landbein”. Og 1814 dukker opp igjen og igjen. Senest, helt urelatert til dette prosjektet, satt jeg og leste “The Intellectual Life of the British Working Classes” (overraskende interessant!). Der nevnes “the Hanoverian period”, som jeg aldri hadde hørt om. Fra 1714 til 1837 var England og Hanover (et stort område av nord-Tyskland) i en personalunion (pga. ekteskap/arv). Det vil si at da England ble med i krigen mot Napoleon, var Hanover okkupert av Napoleon allerede. Det er jo veldig relevant!

Det slår meg også igjen og igjen hvor utrolig viktig kongelige ekteskap og arv, og regler rundt disse, har vært i verdenshistorien. Dette var jo måten Danmark og Norge ble et rike “in the first place”. Det er også slik Spania og Østerrike lenge var et rike (som jeg overrasket fant ut for en måned siden da jeg leste om gullalderen til franske tragedier). Og det var også slik den Hanoverske eller Georgian period ble oppløst, fordi salisk lov, som gjaldt i Hanover, ikke tillot kvinnelige å arve tronen, ble dronning Victoria (som jeg har hørt mer om), dronning kun i England. Den saliske loven går jo tilbake til 500 tallet, og var også viktig da jeg leste om Karl den Store og hans etterfølgere, det at et rike skulle deles på alle barna var jo en åpenbar kilde til konflikt (og kanskje drap) i hvert nye slektsledd, og Tyskland og Frankrike ble jo på en måte til etter at det frankiske kongeriket ble delt mellom de tre brødre (etter mye kriger, også mot faren). Hvis noen leser tysk, kan trilogien av Martina Kempff om tiden før og etter Karl den Store absolutt anbefales!

Tilbake til norske aviser

Nok utenomsnakk, jeg åpner nb.no, søker og leser.

Christiania Intelligentssedler er bare små notiser. Først får vi høre om en forelesningsrekke om norsk historie av professor Stoud Platou, som virker som en interessant person - han har skrevet en lang rekke bøker om geografi, og også om grunnlovsforhandlingene.

Vi leser en lov om yrkesopplæring og tegnelære.

… at ingen Svend maatte antages til Mester, og ingen Dreng til Svend sammesteds i visse navngivne Profesioner, uden at være forsynet med Instituttets Bestyreres Attest om, at han ved Flid og Opmærksomhed har besøgt Læretimerne i bemeldte Tegne-Institut. I den Anledning give Vi Dig hermed tilkjende, at Vi, efterat have taget denne Sag tilligemed den for Vort Maler, Billedhugger, og Bygnings-Academie indhentede Betænkning under Overveielse, allernaadigst ville, i Lighed med hvad forhen for Vor Kongelige Residentstad Kjøbenhavn i foranførte Henseende af Os er bestemt, herved have fastsat, at Ingen i bemeldte Vor Kjøbstad Christiania for Fremtiden maa antages som Mester eller Svend i Bogbinder- Bøssemager- Dreier- Gjørtler- Glarmester- Gjøser- Guldsmed- Hjulmand- Kandestøber- Kleinsmed- Kobbersmed- Lygtemager- Maler- Murmester- Possementmager- Snedker- Stolemager- Sværdfeger- Steenhugger- og Tømmerlaugene, med mindre han forelægger Tegning til Mester- eller Svendestykker, der skulle bedømmes af Øvrigheden og sagkyndige Mænd, hvorved dog maa drages Omsorg for, at Omkostningerne ved Mester- eller Svendestykers Forfærdigelse ikke derved forøges

Her åpner det seg mange spørsmål for meg om hvordan yrker var organisert, hva som kom fra middelalderens laug, hvordan dette har ledet til dagens yrkesopplæring med mesterbrev etc. Noe å dykke mer inn i senere (og et godt eksempel på hvordan jeg syntes disse små hverdagsnotiser er vel så interessante, som nyheter om Napoleons framrykk!)

Noen som vil kjøpe feilfrie vallakker? (Jeg visste ikke før jeg slo opp nå at en vallakk er en kastrert hest.

Det var også en annonse over bøker som er tilgjengelig for kjøp:

I Tiden er det utenlandske nyheter, men disse har blitt ganske gamle når de kommer på trykk - her trykkes notiser fra 18. november og 3. desember (avisa utkom 21. januar). Jeg merker at jeg syntes det er veldig vanskelig å følge slike spredte notiser om et slag i Italia, og en framrykning i Tyskland, og jeg lurer på om folk på den tiden som hadde fulgt dette (jeg kommer jo inn i krigens slutt) hadde et slags bilde, eller om det var like fragmentert og uoversiktlig for dem.

Her skrives i allefall om kapitulasjon av 7600 franske soldater i Stettin. De gjengis også, interessant nok, en lang deklarasjon av “de forenede monarker” om hvorfor de er i krig mot Frankrike, der de understreker at de ikke har noe i mot Frankrike og ønsker seg et sterkt Frankrike i Europa, de er bare mot Napoleon.

Ikke imod Frankrig, men imod hiin høit for kunde Overmagt, som Keiser Napoleon til Ulykke for Europa og Frankrig, kun altfor længe har udøvet udenfor sit Riges Grændser, føre de forenede Magter Krig.

Seieren har ført de forenede Hære til Rhinen. Den første Brug, som Deres keiserl. og kongl. Majestæter gjorde af Seieren, var at tilbyde Hs. Majestæt de Franskes Keiser Fred. Den nye og forstærkede Kraft, de have erholdt ved alle Tydsklands Gouverneurers og Fyrsters Overgang til deres Partie, har ingen Indflydelse havt paa Fredsbetingelserne. Disse ere ligesaameget grundede paa det Franske Riges som paa de øvrige Europeiske Staters Uafhængighed. De forenede Magters Hensigter ere retfærdige med Hensyn til deres Gjenstand, ædelmødige i deres Anvendelse, beroligende for Alle, ærefulde for Enhver.

De forenede Monarcher ønske, at Frankrig maa være stor, stærk og lykkelig, fordi den Franske Magt, stor og stærk, er et af Grundlagene for den Europeiske Statsbygning. De ønske, at Frankrig maa være lykkelig, at den Franske Handel igjen maa vorde oplivet, at Konster og Videnskaber, disse Fredens Velsignelser, paany maae blomstre, fordi et stort Folk kun da kan være roligt, naar det er et lykkeligt. De forenede Magter tilstaae det Franske Rige en saa stor Udvidelse af sine Lande, som Frankrig aldrig havde under sine Konger, fordi en tapper Nation derfor ikke synker, fordi den nu ogsaa lærte at kjende Ulykker i en haardnakket og blodig Kamp, hvori den har kæmpet med sædvanlig Tapperhed.

Men ogsaa de forenede Nationer ville være frie, lykkelige, rolige. De ønske en fredelig Tilstand, som ved en viis Kraftfordeling, ved en billig Ligevægt, for Fremtiden vil beskytte deres Undersaatter for de tallese Lidelser, som i tyve Aar hvilede tungt paa Europa.

De forenede Magter ville ikke nedlægge deres Vaaben, inden de have opnaaet dette store og velgjørende Øiemed, dette ædle Maal for deres Anstrengelser. De ville ikke nedlægge deres Vaaben førend Europas politiske Tilstand paanyt vorder befæstet, førend uforanderlige Grundsætninger seire over forfængelige Anmaßelser, førend hellige Tractater have sikret Europa den sande Fred.

Frankfurt, 1ste Decbr. 1813.

Videre er det nyheter om en subsidie-traktat mellom England og Russland der England lover å betale for å underholde den russiske flåte som ligger i England, samt opprettholde den tyske legion i Russland. Det var en traktat mellom keiseren av Østerrike og kongen av Bayern om at de måtte stå sammen i senere fredsforhandlinger. I Frankrike kaller de inn 300,000 nye menn til verneplikt.

Også kommer plutselig en lang og interessant proklamasjon fra Napoleon, fra 19. desember, trykket i Tiden 15. januar. Der skriver Napoleon, såvidt jeg kan se, at han har innledet fredsforhandlinger med de allierte. Han takker Italia - Danmark og Neapel er de eneste som har vært tro mot meg i deres allianse. Han sier at de forenede staters republikk fortsetter med hell krigen mot England. Han har erkjent nøytraliteten til 19 sveitsiske kantoner.

Ellers oppføres skuespillet “To brødre” (Die Versöhnung), også av August von Kotzebue, kanskje jeg må lese det også.

Og en morsom ting - jeg lærte i går at papir i middelalderen ble laget av kluter (rags) som også kom fra undertøy. Og her er en annonse om at en papirfabrikk betaler høyest pris for kluter:

Hvordan vil det gå med fredsforhandlingene? Vi får se neste uke…