Uke 3 - rapport fra utlandet

Hva skjer i Europa mens Norge venter på post?

I uke 2 fra Norge så vi få internasjonale nyheter, og noen notiser om at det var vanskelig å fram post og kommuniker pg.a. krig på sjøen, senking av skip etc. Men hva skrev da europeiske aviser om, mens nordmenn ventet på nyheter?

Historiske “ankerpunkter”
Da jeg satte meg for mål å endelig få en oversikt over verdenshistorien i fjor, var jeg veldig i villråde om hvordan jeg skulle gå fram. Jeg hadde mange konsepter i hodet, men alt var grumsete, og det å lese en historiebok full av årstall og fakta føltes som å prøve å holde på sant som bare renner ut. Og å prøve å ta notater når hver eneste setning er noe nytt for deg, og du ikke klarer å skille på hva som er viktig og mindre viktig, er overveldende.

En slags strategi jeg har funnet, er å velge et par spesifikke tider og steder, og komme til et sted der man føler at man virkelig har kontroll over dem - ankerfester. Hvilke punkter som blir utvalgt er jo litt tilfeldig og litt basert på interesse, men det er jo noen steder og tider som føles mer sentrale enn andre. Her er en liste over tider og steder jeg valgte/falt inn i. Når jeg skriver at jeg føler at jeg har “kontroll” på dem, betyr ikke det at jeg vet alt om dem (veldig langt i fra), men at jeg føler at jeg forstår når, hvor og hvem, og kan bruke det som utgangspunkt.

Et par punkter jeg har valgt meg ut er perserkrigene i Hellas, Aleksander den Store, perioden med Cicero og Caesar, perioden rundt det vestlige Romerrikets fall, Karl den Store, og 1492 i Spania/Italia. Jeg liker veldig godt å bruke historiske romaner (som er relativt godt historisk orienterte), dokumentarer, kunst, primærdokumenter etc for å få et slags “forhold” til en historisk periode. Både om Perserkrigene, Caesar og Karl den Store leste jeg lange historiske romaner (trilogi), samt så dokumentarer, lyttet på podcast, slo opp i Wikipedia, leste tekster produsert da, etc.

De disse alle har til felles er jo at de også knytter skjebnene til forskjellige folk sammen. Og de er veldig fruktbare startpunkter for videre utforskning - når man først har et bein på solid landgrunn, kan man gå videre… For eksempel, når man har kontroll på Karl den Store i 800, kan man gå tilbake i tid helt til Romerrikets fall (og også rollen frankene spilte sammen med romerne i forskjellige kriger), man kan gå forover i tid og se på barn og barnebarn, oppsplittingen i Frankrike og Tyskland, hva skjedde med reformer og utdanningssystem etter Alcuin, etc. Man kan gå geografisk og se - hva skjer i Spania med muslimene på samme tid? Hva med Italia og longobardene? Øst-Romerrike og Irene? Bagdad og en annen gruppe muslimer? De nordiske land og vikinger, som kommer til Lindisfarne i 793, og blir beskrevet av Alcuin?

Og på denne måten er det jo også med 1814 og Napoleonskrigene - ikke bare et skjebneår for Norge men også for Europa, der mange folkeslags skjebner plutselig krysses. Og hvis man virkelig forstår hva som skjedde i 1814, har man sikkert et godt “fotfeste” til å utforske europeisk historie forover og bakover. Bakover i Frankrike til den franske revolusjon og det som ledet til det. Forover til revolusjonene i 1848, etc.

Jeg leste nettopp noen skuespill av Aleksander Fredro helt uavhengig av dette prosjektet, en polsk “Ibsen” som fortsatt spilles i våre dager. Gjennom hans korte biografi forstod jeg (tror jeg, jeg har ikke sjekket dette fordi jeg prøver å ikke lese generell historie før jeg er ferdig med dette prosjektet) at Polen, eller i allefall deler av det, var under russisk kontroll, og at Napoleon rekrutterte polske frivillige for å kjempe mot Russland, med løfte om Polsk selvstendighet. Fredro ble med som soldat, men de ble dyttet tilbake, og han ble med troppene tilbake til Paris - og der lærte han verkene til Molière, den store komedieforfatteren, å kjenne - og tok med seg denne inspirasjonen tilbake til Polen, og ble en av de mest kjente dramatikerene der.

Men til utlandet i 1814!

Norske aviser på dette tidspunktet var veldig enkle, små, og få - og med ganske simpel typografi etc. Franske aviser er noe helt annet, flott typografi, mange sider, stort utvalg. Det er interessant å se ordre undertegnet av Napoleon, keiser av Frankrike, konge av Italia, beskytter av Rhinkonføderasjonen, mediatør (?) av den sveitsiske konføderasjonen, etc etc etc… Her er en ordre om å forme nasjonalgarder i store franske byer for å forsvare mot fienden (som tydeligvis rykker mot hjertet av Frankrike) fra Recueil de lettres circulaires:

Kommer vi til Tyskland, starter vi med et flott dikt fra Görlitzer Zeitung:

Opp! For fedrelandet, brødre alle, Himmelens mektige skjebne kaller, For Tysklands skytsånd vender tilbake Som Føniks fra sin mosegrav svake, Og smiler frihet, seier og fred Til Europas bedre folk herned!

Allerede seirer den rette saken, Alt svant et sårt begråtet åk i natten, Og hardt kom ondskaps hevn til syne, Kun Sachsen lå i slummer ennå, Opp da! Vis i tapre rekker frem, Herrmanns forfedres verdi igjen!

Stolt vaier banneret i vinden, Bestrålt av frihetslyset gyllen, Og høyt det lyder fra helters graver Ånderopet til skjønnest plikt: Kjempende med mot og tapperhet Morgenrøden av en bedre tid!

Så la oss i viede skarer stå Som saksere høyt i kjærlighet gløde, Så vi ei heller skulle ørkesløse gå

I kamp og edleste strev: Den som villig låner ham sin arm, Vier seg til udødelighet!

Med oss er Gud og høy velsignelse Følger våre dåder, vårt mot: Hvem ville ikke som mann seg reise Av tysk kraft og tysk blod; De hadde slumret inntil nå, For slike lenker tynget svært!

Se hen på deres tapre brødre, De kom, de seiret og det flyktet Tvungne slavers stolte ledd, Og skam var hver leiesvends lønn: I dette store folkeslag Knustes tyrannens makt.

Han flyktet, for å kvesse stålet sitt, Med hevn som galskap øver; Dog vil i avmakt han forsvinne, Når mot gir ham det siste slag! La oss vise ved tyske Rhinen, Å være en bedre fremtid verd!

Karl Tzschoppe

Vi må få tilbake dagsaktuelle dikt i avisene våre, tenker jeg.

I Berlinische Nachrichten von Staats- und Gelehrten Sachen kommer en oppsiktsvekkende notis. Såvidt jeg forstår er Hamburg i dette øyeblikk besatt av “fienden” (som jo Norge er en del av), og en general kaller alle våpenføre menn som ble drevet ut av Hamburg til å forene seg med ham, med “hevnens sverd i hånden”. “De skal få straffe sine plagere”. Høres blodtørstig ut, blir spennende å lese notiser om dette senere.

Det er også korte notiser fra Frankrike - krigen har flyttet seg dit, 180,000 mennesker har gått over elva ved Schaffhousen og Basel, de fanget folk som ikke var ordentlig kledd eller med ordentlig våpen. Rykter om at franskmennene går tomme for våpen og utstyr.

Også et langt opprop til sveitserne fra en general, det ser ut som om de “allierte styrkene” er klare til å invadere Sveits for å drive franskmennene ut, men de vil forsikre sveitserne om at de ikke har noe usnakket med dem, og vil respektere deres frihet, og har bedt soldatene oppføre seg bra, de håper derfor at sveitserne ikke gjør aktivt motstand men holder seg passive.

I Allgemeine Handlungs-Zeitung er det en lang artikkel på flere sider om at hestekurertjenesten nå har begynt å formidle privatpost (ikke bare offisiell og militærpost), og hvordan man skal gå fram for å sende og motta beskjeder.

Allgemeine Zeitung bringer melding om en kapitulasjon av franske soldater i Pamplona, til Lord Wellington fra England.

Tyfus

Det er en lang artikkel på flere sider om tyfus-epidemi i Tyskland, og forholdsregler man må ta - ting som at man må vaske hyppig med vann og eddik, fjerne kumøkk fra gårdsplasser, desinfisere med “Guyton-Morveau prosedyren” som tydeligvis er en tidlig oppskrift for klor (men det advares mot pustevansker etc). Eddikk kan sprayes rundt, og man kan bruke “tyver’s eddikk”. Tilslutt sies det “Vi vet alle at å ta seg en dram eller et glass vin to ganger om dagen er godt for helsen, men det er ikke nyttig for folk som allerede er syke”.

Og denne sykdommen ble visst tatt med av Napoleons soldater på hjemarsj fra Russland!

(Pubmed)

Tilslutt en liten notis: “Den som har kjøpt boka ‘Kosmopolitische Beleuchtung jenes Werks über das Verhalten des sächsischen Kabinets zu den hohen verbündeten Mächten’ bes returnere den til meg mot kompensasjon, jeg har fått streng beskjed om å sende dem alle til krigskabinettet”, en bok som hadde blitt forbudt etter at den allerede hadde blitt solgt.

Det er mange tyske og franske aviser i den perioden (og de har mange flere aviser enn de norske), så jeg kan kun titte på et lite utvalg, men det er nok til mange interessante innsikter allikevel.

Men hva skjer i Norge i uke 3? Får de endelig flere nyheter fra kontinentet? Den som leser får se.