Opptakt til Riksforsamling. Penger og verdi.
Hva kostet ting? Kan Norge bli selvforsørget? Og hvordan kan KI brukes på historiske aviser? 22. mars til 1. april.
I forrige utgave var det litt mer fredsnyheter og militærnyheter (krigen mot Napoleon er ikke slutt, selv om Danmark har sluttet fred med Sverige, og England), samt noen forordninger og reiser av regenten, prins Christian Fredrik. Men ellers vil jeg anbefale nye abonnenter å lese den utgaven av nyhetsbrevet da nyhetene om fred ankom - det er noen veldig interessante avisartikler nevnt der.
KI-podcast og tilgjengelighet av avismaterialet
Jeg leser alle artiklene direkte fra de scannede avisene, og alt jeg skriver er “selvskrevet”. Men jeg har brukt KI til å transkribere noen tekster som jeg ville gjentrykke, noen av modellene er overraskende gode selv på vanskelig lesbar gotisk (med litt ettersjekk). Men for moro skyld gjorde jeg et lite eksperiment med Googles NotebookLM, som lar deg laste opp en del dokumenter, og automatisk genererer en podcast-diskusjon basert på det. Bare for moro skyld er her resultatet av å opplaste avisene fra denne utgaven, uten noe som helst instruks eller kontekst.
Ganske imponerende… Det blir spennende å følge utviklingen. Jeg tenker at tilgangen til dette historiske materialet har gått gjennom et par milepæler. Først var det sikkert mikrofilm som gjaldt, jeg husker vi hadde det på vårt lokale bibliotek, men for å få aviser så langt tilbake, hadde jeg sikkert måtte reise inn til Nasjonalbiblioteket.
Så ble dette materialet scannet, og gjort tilgjengelig for alle i verden. Jeg vet ikke om OCR (å gjøre teksten søkbar) skjedde samtidig, men det er jo også en revolusjon. Akkurat søk er ikke viktig for mitt prosjekt, siden jeg leser alle aviser innen et visst tidsrom, men for tidligere prosjekter der jeg er ute etter å finne for eksempel reaksjoner på Ibsen-stykker etter at de først ble satt opp, er dette utrolig nyttig.
Men fortsatt er det jo slik at det er de aller færreste som har tålmodighet til å lese halvt-uthvisket gotisk skrift med gamle stavmåter og ord, og teksten som genereres av OCR-prosessen er kun brukbar for søk, altfor dårlig til å kunne erstatte lesing av originalen.
Med KI er det allerede mulig å få ikke bare teksten gjenkjent, men til og med å gjenskape den opprinnelige layouten, bare med lett lesbar tekst. Og den har selvfølgelig ikke noe problem med å modernisere språket også, hvis du ønsker det (hvis det er en ting som språkmodeller er gode på, så er det språk).
ette vil også gjøre det mulig å gjøre smartere søk (hvis jeg i dag søker på de første gangene “Et dukkehjem” nevnes, får jeg opp veldig mange notiser om når stykket spilles, mens det jeg er ute etter er lange kritiske artikler), sammendrag som faktisk er basert på de opprinnelige kildene, og lenker tilbake til dem, etc. Mange spennende muligheter.
Men for nå er det for dyrt og klønete å transkribere alle avisene før jeg leser dem (og transkripsjonen er heller ikke helt perfekt, selv om den er overraskende god). Så etter å ha lekt meg litt med verktøy, og drømt om framtiden, går jeg tilbake til manuell lesing. Det er jo koselig det og!
Internasjonale nyheter
Det meldes at Napoleon har trukket seg litt ut av Paris, og samler alle sine tropper og forbereder seg på det store slag som skal avgjøre framtiden til det franske riket. Kongen av Napoli har sluttet seg til forbundet mot Frankrike, men Napoleon har sluttet fred med kongen av Spania. Det planlegges besetning av Hamburg. (*) Senere kommer masse detaljerte nyheter om slaget i Frankrike, som virker å være i gang.
Politikk og statsform
Regenten informerer om at han har opprettet en enke-kasse for å forsørge enker etter statsansatte. Dette betyr også at statsansatte må først melde i fra til dette kontoret, før de gifter seg.
Vi så i et tidligere nummer at det ble annonsert at man ønsket å låne kopier av fremmede makters grunnlover, og at det ble avholdt konkurranser for å skrive om Norges mulige statsform. En annen avis publiserte en liten notis om trykkefrihet og mangel på adel, som vel også var ment som et innspill i denne diskusjonen:
Efter den franske Constitution af 1789, 1790 og 1791 havde Enhver Frihed at tale, skrive, trykke og offentliggjøre sine Tanker uden at Skrifterne vare underkastet nogen Censur førend Bekjendtgjørelsen. Denne mærkværdige Constitution ophævede iblandt andet ogsaa Ridderordener, Titler og Rang. Disse haver heller ikke i de forenede amerikanske Stater, ikke i Schweitz og næsten ikke i det rige, mægtige og lykkelige England. (*)
Det rapporteres fra Trondheim om valg av fire representanter til riksdagsforsamlingen. Stemmesedlene ble samlet inn i koret, i de tolv kirkene i byen og tellet i stiftsamtmannens bolig. (*)
Og så ønsker vi en ny avis velkommen i klubben - nemlig Riksforsamlings-Tidende, nummer 1. Den var ment å spre kunnskap om det som skjedde på Eidsvold, men såvidt jeg forstår hadde det problemer med trykkingen, og den ble aldri spredt særlig vidt utenfor Eidsvold.
Penger og verdi
Det nevnes jo stadig penger i avisen, inntekter, skatter, ting som kjøpes og selges etc. For eksempel meldes det om at Det nye dramatiske selskap i Kristiansand har samlet inn 1381 Rbd til inntekt for “kvestede krigere" og etterlatte. I tillegg til de belønninger som tidligere har utloves for en artikkel om Norges grunnlov, utloves nå belønninger på 800 Rbd. til en “grundig, frimodig og kompetent oppløsning” av spørsmål om nasjonalitet og embeder:
Kan det gis adgang til riksforsamlingen i Eidsvold for deputerende som ikke er norskfødte?
Hvilke regler byder rettferdighet og klokskap i henseende til utlendingers ansettelse ved offentlige embeder i Norge? Bør noe viktig statsembede betroes en ikke norskfødt? Kan “infødsrett” (betyr dette statsborgerskap?) erhverves av andre enn professorer og leger, når de ikke allerede har den?
Det har kommet ennå mer penger til prisen for beste avhandling om Norges tilkommende regjeringsform, førstepremie er nå på 6000 Rdlr DC eller 1000 Rbd N. V. (*)
Dette er jo allerede interessant spørsmål (og jeg har mange spørsmål om hvordan ting som statsborgerskap fungerte på den tiden). Men jeg vil også prøve å finne ut hvor mye penger var verdt på den tiden. Jeg har søkt litt, og funnet at verdien på penger forandret seg hurtig i det året, så det beste er nok å se på andre varer som fallbys i samme avis, for å sammenligne.
Bøker selges for ca 2.5 Rbd. En hestekjerre (cariol) for 800 Rbd. En rifle for 300 Rbd. (*) Teaterbilletter koster 0.5 Rbd. for parterre og 1 Rbd for parkett. (*) 350 Rbd. for en tønne rug (*). Cognac, 28 Rbd per flaske. Kardemomme, 5 Rbd. for 15 gram.
Dermed kan man slå fast at hvis man hadde vunnet førsteprisen i den store essay-konkurransen, ville man kunne kjøpe 214 flasker cognac, eller 7.5 hestekjerrer, eller 17 tønner rug (nok til å føde en familie i et år i følge nedenstående). Så her kunne man virkelig gjøre et kupp!
Kan Norge forsørge seg selv? (*)
Det har jo vært sult i Norge, og mye diskusjon om når båter fra England og Danmark anlender med mat. I en lang artikkel diskuterer man om det vil være mulig for Norge å bli selvberget. De skriver at det er ca 900,000 innbyggere i Norge, og man regner at de trenger 3-5 tønner korn i året, dette tatt i betraktning alle de gamle og spebarn, all fisken som blir spist på kysten, og all osten og melken som blir spist i fjellbygdene.
Dermed trenger Norge ca 3.6 millioner tønner korn. Innførselen av korn har vært på 5-700,000 tønner årlig. Mengden import har allerede begynt å synke fordi man dyrker mer i Norge, og også har begynt å dyrke poteter. Dermed kan vi regne at vi trenger ca 400,000 tønner i året i import, altså 1/9 av det korn som spises.
Vi regner med at det finnes 20,000 gårder i Norge, og kan regne med at hver gård avler 150-160 tønner. Artikkelforfatteren mener at ved et par grep - øke dyrket areal, dyrke poteter der det er dårlig jordsmonn. Potetgresset kan også gi føde til flere kuer og stuter, som vil bidra til å gjødsle resten av åkeren og øke produktiviteten. I tillegg bør nordmenn spise mer av tørrfisken som nå blir eksportert - verdt 1.2 millioner Rbd. per år. (*)
Annet
Stykket “Hjertets forvildelse, eller Faderkjerlighed” av Iffland spilles i Trondheim.
Det har visst vært en stor brann i Trondheim. Det snakkes om en rettsak, og også om at politiet vil vise vekk alle fra branntomten som ikke har bevis på å bo eller arbeide der, for å unngå at folk graver etter verdisaker i asken.
Det bes om at borgere ikke lar svin løpe rundt i gatene, bøter utgis, og alle skader som grisene forårsaker må erstattes.