Alt om aviser
en spesialutgave der vi ser på historien til aviser, og avisene i Norge i 1814. Hva er et "adressekontor"?
Dette prosjektet går jo i hovedsak ut på å lese masse aviser, så jeg tenkte det kunne være morsomt å ta et skritt tilbake, og se litt på hvilke aviser som egentlig fantes i Norge på denne tiden, og litt om historien til aviser i Norge og verden.
Første norske avis
Hvis vi gjør noe så enkelt som å åpne nb.no, klikke Aviser, og velge “Eldste først”, ser vi at den første avisen er Norske Intelligenz-Seddler fra 25. mai, 1763, ca 50 år før 1814. Jeg så en originalversjon av denne forsiden utstilt på Nasjonalbiblioteket i Norge for litt siden.
Introduksjonen/formålsparagrafen lyder:
Da mange længe har forlanget og ønsket at see nyttige Efterretninger Norge betreffende, men man ogsaa tilligemed ville forsikkre sig om en bestandig Forraad af endeel hertil fornødne Materier; saa forevises dette Stykke, som en Prøve, der viser hvortil samme kand tiene, og skal Fortsættelsen herefter udkomme hver Torsdag. Dog bygges dette Løvte og denne heele nyttige Indretning fornemmelig paa alle Patrioters Godhed og Villighed, i at indsende til Bogtrykkeriet alt hvad dertil eragtes tienligt.
Så følger to forskjellige dikt om avisen og leserne, og viktigheten av at også Norge skal få ha sin egen avis, som vi gjengir i sin helhet under.
Vers til Publicum
Kan ogsaa noget godt kand komme ud af Norden?
Et Spørsmaal! Men hvorfor? saa u-bekiendt et Folk.
Et Folk, som ej har giort sig ret bekiendt paa Jorden,
Maa have for sin Kraft sin egen Tale= Tolk.
Saa mange Normand vel i Deres Aske praler
Af Orlog, Krig og meer ---! Men Skrivter! hvor er de?
Jo mænd! de findes, som om Norge og= saa taler;
Men hvad kand Norge for, at alle ej vil see?Her kommer nu et Blad, som fører Norsk Beretning
Om en og anden Ting, som ogsaa tiene kand;
Det andre viise skal til Deres Efter= retning:
At Norge haver Folk, som ejer og Forstand.
Jo meer, Min Læsere! man Dig bedst kand fornøje;
Jo meer begiærlig Du afhænter dette Blad,
Jo meer man stræbe skal, og have sig for Øje:
At fyldestgiøre Dig i allerførste Grad.
Et Andens til Bogtrykkeriet indsendte Poetiske Tanker
Kom Læser? Eig for Lyst lidt ind i disse Blade;
Læs! lær! tænk! haab! man troer de skal fornøje Dig!
Du kand vel ikke strax faae alt fuld= stændelig.
Dog troer man: at de ej skal blive Dig til Skade.
Man kun begynder nu, i Haab: det skal behages.
Adskilligt baade rart og nyttigt findes her.
I Norge har man og det som mærke= værdigt er.
Læs derfor! i hvert Blad skal meer og meer opdages.
Videre inneholder første utgave av bladet en artikkel om hvordan man kan oppbevare sitroner vinteren over, opplysninger som skip som skal segle (til Hamburg), aksjoner (biskop Spidbergs bøker), tjenestegutt søkes (han gis kun kost og losji, men hvis han ikke er konfirmert, kan vi fikse det også), salg av tønner med ansjos, og bortkomne og gjenfundne saker. Liste over fødte og døde (7 barn døpt, 17 begravet fra 1-10. mai), bryllup (Augustinus Halvorsen med jomfru Susanne Bøyesen) og prisliste på å sende pakker med postbud.
Adressekontorer og adresseaviser
Alt i alt ser vi allerede mange av de trekkene som skal prege avisene, også 50 år senere. Det er mye leilighetsdikt (patriotiske, humoristiske, samt nekrologer på vers), korte notiser, veldig mye salg og kjøp, gårdsauksjoner, bortkomne saker etc. Det som kommer i tillegg er av og til utenriksnyheter, og utlysninger fra myndighetene, samt “leserbrev”. Det nærmeste jeg har sett “reportasje” er når kongens reise ble beskrevet.
I denne detaljerte artikkelen om Norske Intelligenssedler, lærer vi noen av grunnene. Det at mange av avisene har så rare og kronglete navn kommer av at de begynte som “adressekontor”, dette var tydeligvis kontor med oppslagstavler, der man kunne henge opp informasjon om salg/kjøp etc. Disse måtte ha løyve for å operere. Men for å gi ut avis måtte man også ha tillatelse, siden det ikke var trykkefrihet før etter den nye grunnloven i 1814, og disse avisene måtte egentlig holde til i Danmark slik at det skulle bli lettere å kontrollere/sensurere. Men ved å bare trykke annonser og notiser, kom man seg unna kravet om avistillatelse, og kunne bruke trykkeriets trykketillatelse.
Adresseavisen i Trondheim er direkte etterkommer etter en avis som ble startet fire år senere enn den første, i 1967. Her har de skrevet om og oversatt hele førsteutgaven til moderne norsk.
I følge Wikipedia-artiklen om norsk avishistorie var det først i 1819 at vi fikk en dagsavis, med Morgenbladet. Alle avisene i 1814 kom altså ut en eller flere ganger i uken.
Aviser i 1814
Hvilke aviser var det så som var aktive i 1814? NB.no teller 530 avisutgivelser dette året som er digitalisert. I følge denne oversikten ser jeg en avis som ikke er digitalisert: Fredrikstad Tidende.
De som er digitalisert er
Norsk Landboeblad (Volda)
Bergens Adressecontoirs Efterretninger
Trondhjems borgerlige Realskoles alene-priviligerede Adressecontoirs-Efterretninger
Christiansands Adresse-Contors Efterretninger
Christiania Intelligentssedler
Budstikken (Oslo)
Tiden (Oslo)
Rigsforsamlings-Tidende (spesialavis som utkom i 8 nummer fra Eidsvold)
Som man ser er det mange av de typiske “adressekontor”-avisene.
“Tiden” er interessant - den ble utgitt av Niels Wulfsberg, som senere skulle grunnlegge “Morgenbladet”, etter å ha vært lærer for kronprins Oskar (senere konge). Han var en interessant person i følge den detaljerte artikkelen i Norsk biografisk leksikon, en “lettlivet og kontroversiell prest”. Han åpnet bokhandel og senere trykkeri, og under blokaden av Norge/Danmark i Napoleonskrigen, da de danske avisene sluttet å ankomme og fylle nyhetsbehovet til Norgeseliten, så han muligheten. Avisen trykket stoff som han fikk gjennom private brev og utenlandske publikasjoner.
“Budstikken” var et organ for Selskapet for Norges Vel, og inneholder artikler om forbedring av landbruk og økonomi, samt om utviklingen til organisasjonen. Det er egentlig et slags medlemsblad.
Dermed avslutter vårt spesialnummer om aviser. Nå tilbake til lesning av aviser - vi må snart finne ut hva som skjer i slutten av april og begynnelsen av mai…