1814 dag for dag: Here we go!
Hvordan det hele startet, de første dagene
Kort oppsumert: Jeg har tenkt å prøve å lese en norsk avis fra 1814 dag for dag, gjennom 2025, og bruke denne siden som et sted å reflektere og dele litt av det jeg kommer over.
De siste årene har jeg blitt veldig interessert i historie, og siden jeg ikke har noen tidsfrist eller lekser - bare personlig hobby - elsker jeg å dykke dypt ned i “kaninhull”. Noen ganger er det nyttig å ta hodet over vannskorpa, og få litt oversikt, kronologi, epoker, store analyser… Men jeg syntes det ofte er mye mer interessant, og også gir meg en bedre forståelse, å velge noen områder der jeg går “dypt”. Jeg kan for eksempel lese tre historiske romaner om Karl den Store på tysk, eller jeg kan fordype meg i franske tragedier på 1700-tallet, og ikke bare lese om dem, men også lese dem (og se dem).
“Primærkilder” høres fancy ut, og indikerer at jeg gjør en slags avansert kildekritikk, men det det handler om for meg er rett og slett å lese tekstene som ble skrevet den gang da - både stor litteratur (Homer, Dante, Ibsen), men også dagligdagse ting, som gamle aviser.
Et av mine favorittfunn i fjor var Nasjonalbibliotekets digitale samlinger, der man kan søke i fritekst over aviser og bøker flere hundre år tilbake. Når jeg leser Ibsen eller Holberg, lurer jeg ofte på “Hvordan reagerte folk på dette da det kom ut”… og med nb.no er det bare noen tastetrykk unna. Og når jeg først leser om førsteoppføringen av “Gildet på Solhaug”, i anmeldelse av Bjørnstjerne Bjørnson, så ser jeg også mange små notiser, reklame for såpe, pipetobakk, bøker som blir solgt, tjenestepiker ønsket etc. Et fascinerende bilde av en annen tid.
Jeg vet egentlig alt for lite om tidlig norsk historie - selv om hva som faktisk skjedde i 1814. Jeg slo opp den første artikkelen jeg kunne finne om Kiel-traktaten, der Norge ble “gitt over” fra Danmark til Sverige, og det var utrolig interessant å lese “datidens” betraktninger… Det ga meg en ide: Hva om jeg i et år leste avisen fra et annet århundre? Om jeg valgte ut en avis, og jeg begynte å lese 1. januar 1814, den 1. januar 2025, og så videre? Jeg har en hypotese om at det kunne være interessant å følge et helt år - se hvordan politiske saker utvikler seg og blir rapportert etc.
Jeg regner med at det vil dukke opp en del kaninhull - kanskje folk eller ting jeg vil slå opp på Wikipedia. Det kunne også være interessant å finne aviser på andre språk - svensk, dansk, tysk, fransk etc. Men tror det er nyttig å velge seg et fokus, og prøve å fordype seg.
Første steg (jeg gjør dette mens jeg skriver posten), er å velge avis. Skal vi se på nb.no hvilke aviser som er tilgjengelige for 1814.
Når jeg søker på aviser som kom ut de to første ukene i 1814, får jeg et knippe.
Etter å ha sett gjennom litt, så ser jeg at dette er veldig tidlig for norske aviser, de blir adskillig mer interessante litt lenger ut i 1800-tallene… Så jeg tror jeg skal lese en kombinasjon av aviser i stedet for å fokusere på en, og supplementere med litt utenlandske.
Så hva skjer da første uka i januar, 1814?
Og allerede første artikkel jeg leser (fra Bergens Adressecontoir) er spennende - men hva er mobilieskat
"Skattesedlerne for den allernaadigst paabundne Mobilieskat uddeles i disse Dage blandt Byens Indbyggere. Da begge Terminer, til hvilke saavel den første som sidste halve Deel af Skatten skal erlægges, formedelst at Forordningen først i denne Maaned kom hertil, forfalder paa een Tid, nemlig: i den første Uge af nestkommende Januarimaaned, og Magistraten skal aflægge Regnskab inden A Uger derefter: saa anmodes enhver Skatteydende inden 14de Januar nestkommende, at erlægge hele Skattens Beløb til Incassatorerne Johan Trumpy for Byens 12 første Roder, og Gerhard Turau for de 12 sidste Roder, da Restancelisterne strax efter denne Tid indgives.
Den for indeværende Aar erlæggende Afbetaling anmodes de Skatteydende, efter de nu udstedte Skattesedler, allersnarest-mueligt at betale til de førnævnte Incassatorer: Johan Trumpy og Gerhard Turau.
Bergens Raadstue den 30te Decbr. 1813."
Jo dette er tydeligvis en slags ekstraordinær skatt som er pålagt på grunn av Napoleonskrigen, som utløper til 10 ganger “ildstedsskatt” (som jeg heller aldri hadde hørt om). Her lærer man i fleng!
Ildstedsskatt, ekstraskatt på ildsteder, påbudt flere ganger. Forordning 1. desember 1699 og 1. juni 1711 krevde 4 mark per ildsted i by og på land, unntatt «den gemene bondes»; ingen skulle betale for mer enn fire ildsteder. Denne ildstedskatt avløste en eldre kvegskatt. Forordning 6. mai 1812 påbød ildstedskatt, beregnet etter værelsets kubikkinnhold, for alle kjøpsteder, ladesteder og utliggerhavner utenom Finnmark; Kongsberg var fritatt. Grunnsatsen var 24 skilling per år for et værelse på 60 kubikkalen, økende med 1 skilling for hver femte kubikkalen over 60. Værelsene skulle oppmåles av to utnevnte menn, eller man kunne bygge på oppmåling foretatt for bygningsskatten 1802|. Skatten omfattet ikke ubebodde offentlige bygninger og bygninger der det bodde almisselemmer. Denne ildstedskatten ble opphevet ved skattelov 1. juli 1816 § 1 nr. 21. Jamfør mobilieskatt. H.W.
Vi leser videre om pensjoner for krigsinvalider, at posten fra Bergen den 30. oktober på overfarten fra Norge til Jylland ble tapt, etter at postbåten ble senket av fienden. Et skuespill “De syv Tusinde Rigsdaler” der inntekten går til fangede sjømenns koner og barn. Auksjon av inventaret fra et kapret skip - The Mary. Også er det små notiser om dusør for bortkommen hvit hane, og en gulstripet høne, lærhatt og silketørkle.
Det som slår meg når jeg leser dette, er at det er fra et land i krig. Og selv om jeg rasjonelt visste at Danmark var med i Napoleonskrigene, og at Norge som del av Danmark måtte være involvert, har jeg egentlig aldri reflektert over at Norge var i krig i disse årene, med sjømenn som ble tatt til fange og mistet live, enker og foreldreløse, etc.
Jeg scanner raskt gjennom de andre avisene for å se om det er noe interessant. En hyllest til den danske prinsen i “Tiden”.
I Christiania Intelligentssedler lister de datoer og gårdsnummer der det skal avholdes rekrutteringsmøter for sjøforsvaret. Det virker som om det var loddkastning blant de som møtte opp, men hvis man ikke møtte opp, ble man automatisk innrullert.
Kristiansands Adresse-Contors Efterretninger har en opplysning om hvordan man skal bytte inn penger - som tydeligvis er relatert til pengereformen av 1813, som jeg heller aldri hadde hørt om før.
I “Tiden” er det en lang rapport om slag rundt Kiel, som førte til tilbaketrekning, og litt oppmuntrende poesi.
Og der avslutter jeg den første, alt for lange, men veldig morsomme posten. Jeg er i allefall nysgjerrig på hva som skjer i neste uke! Og jeg har lært en hel masse allerede.